Når to mennesker gifter seg, markerer det ikke bare en betydelig milepæl i deres personlige liv, men det bringer også med seg en rekke juridiske og økonomiske forpliktelser. Det er kanskje ikke så romantisk, men allikevel en essensiell del av bryllupsplanleggingen.
For å sikre at ekteskapet er gyldig og at begge parter er godt forberedt på fremtiden, er det flere viktige dokumenter og forsikringer som bør være i orden. I denne artikkelen gir vi en generell oversikt over hva som må gjøres før og etter ekteskapet, samt de juridiske forpliktelsene som følger med. Vi i Bryllupshjelperen ønsker å hjelpe deg å få oversikt, men det er viktig å sjekke opp reglene på egenhånd, da dette kun er ment som veiledende råd.
Før ekteskapet
Prøving av Ekteskapsvilkår: Før dere kan gifte dere, må dere søke om prøvingsattest hos Skatteetaten. Dette innebærer å sende inn følgende skjemaer:
- Erklæring fra brudefolkene før prøving av ekteskapsvilkårene (Skjema Q-0150).
- Forlovererklæring (Skjema Q-0151).
- Erklæring om skifte dersom en av dere har vært gift før (Skjema Q-0160).
Når disse skjemaene er innsendt og godkjent, vil dere motta en prøvingsattest som er gyldig i fire måneder. Denne attesten bekrefter at dere oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap.
Etter ekteskapet
Vielsen: Under vielsen må dere ha to vitner til stede. Dette kan være forloverne eller andre som dere har valgt. Etter seremonien signerer både brudeparet, vitnene og vigsleren vielsesattesten. Vigsleren, som kan være en prest, en vigsler fra et human-etisk forbund, en borgerlig vigsler, eller en annen godkjent vigsler, sender deretter vielsesattesten til Skatteetaten for registrering.
Registrering av Ekteskapet: Når Skatteetaten mottar vielsesattesten, registrerer de ekteskapet i Folkeregisteret. Dere trenger ikke selv å sende inn noen papirer etter vielsen, da vigsleren tar seg av dette. Etter registreringen vil dere få tilsendt en bekreftelse fra Skatteetaten.
Eventuelle Tilleggsdokumenter
- Navneendring: Hvis en eller begge av dere ønsker å endre etternavn i forbindelse med ekteskapet, må dette meldes til Skatteetaten. Dette kan gjøres ved å sende inn skjemaet “Endre navn” (Skjema RF-1453).
Navneendringen kan meldes samtidig med prøving av ekteskapsvilkårene, eller etter vielsen. Du kan maks endre navn én gang hvert tiende år med noen unntak (Lov om personnavn.)
Dersom dere skal reise kort tid etter vielsen, kan det være lurt å vente med navneendring. Du må kanskje bestille nytt pass, bankkort, ID-kort og lignende dokumenter, og det kan være lang ventetid på noe av dette. Det ville vært kjedelig å strande hjemme med en fullpakket bryllupsreise på vent, bare fordi det trekker ut å få de nødvendige dokumentene for reisen.
Husk også å ta kontakt med din bank for navneendring, da praksisen for dette kan variere fra bank til bank.
Viktige forsikringer
Etter ekteskapet bør dere vurdere følgende forsikringer for å sikre økonomisk trygghet:
- Livsforsikring: Gir økonomisk støtte ved den ene ektefellens død.
- Innboforsikring: Dekker skader og tap av eiendeler i hjemmet.
- Reiseforsikring: Dekker kostnader ved sykdom, ulykke eller tyveri på reise.
- Helseforsikring: Gir tilgang til privat helsetjeneste.
- Uføreforsikring: Gir økonomisk støtte ved uførhet.
Ektepakt
En ektepakt er en avtale mellom ektefeller som regulerer deres økonomiske forhold i ekteskapet. Det brukes ofte til å fastsette hvordan eiendeler og gjeld skal fordeles mellom ektefellene, både under ekteskapet og ved en eventuell skilsmisse eller ved den enes død.
Her er noen viktige punkter om ektepakten:
Formuesordning: En ektepakt kan endre den vanlige formuesordningen, som normalt er felleseie, til særeie eller en annen formuesordning som passer bedre for ektefellene.
Skilsmisse: Ved skilsmisse vil ektepakten avgjøre hvordan eiendeler og gjeld skal deles mellom ektefellene. Uten ektepakt vil felleseie gjelde, med mindre annet er avtalt.
Død: Ved død kan ektepakten påvirke hvordan arv skal fordeles mellom ektefeller og eventuelle arvinger.
Opprettelse: En ektepakt må opprettes skriftlig og tinglyses hos tingretten for å være gyldig og bindende.
Fleksibilitet: Ektepakten gir ektefeller større fleksibilitet til å tilpasse økonomiske forhold til deres spesifikke behov og ønsker.
Det er viktig å søke råd fra en advokat som spesialiserer seg på familie- og arverett når man vurderer å opprette en ektepakt, da den har betydelige juridiske konsekvenser.
Kan jeg bestride en ektepakt?
Ja, det er mulig å bestride en ektepakt under visse omstendigheter. Her er noen situasjoner der en ektepakt kan bli utfordret:
Ugyldighet: En ektepakt kan utfordres hvis den ikke er opprettet i samsvar med lovens krav. For eksempel må ektepakten være skriftlig og tinglyst hos tingretten for å være gyldig.
Manglende samtykke: Hvis en ektefelle ble presset til å undertegne ektepakt eller ikke var fullt informert om konsekvensene av avtalen, kan dette være grunnlag for å bestride ektepakten.
Urimelige vilkår: Hvis vilkårene i ektepakten er urimelige eller urettferdige for en av ektefellene, kan det være grunnlag for å bestride avtalen.
Feil eller svik: Hvis det oppstår bevis for feil eller svik fra den ene ektefellens side under utarbeidelsen eller signeringen av ektepakten, kan dette føre til en bestridelse.
Endrede omstendigheter: Hvis omstendighetene endrer seg drastisk etter at ektepakten er opprettet, kan en ektefelle søke om endring eller opphevelse av ektepakten.
For å bestride en ektepakt må den utfordrende parten vanligvis bringe saken for retten og presentere beviser og argumenter som støtter deres påstander. Det anbefales å søke juridisk rådgivning fra en advokat som spesialiserer seg på familie- og arverett for å få riktig veiledning og hjelp i en slik prosess.
Generelle juridiske og økonomiske forpliktelser
Når dere gifter dere, får dere også juridiske og økonomiske forpliktelser overfor hverandre:
- Arverett: Ektefeller arver automatisk fra hverandre. Hvis det ikke er barn, arver ektefellen halve formuen. Resten blir fordelt til slektninger med arverett. Ektefellen har krav på en lovfestet minstearv. Hvis det derimot er barn i ekteskapet, arver ektefellen en fjerdedel, men minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp (G).
- Fellesøkonomi: Ektefeller har plikt til å forsørge hverandre og dele på utgifter i husholdningen. Ved skilsmisse skal formuen deles likt hvis de ikke har særeie.
- Gjeldsansvar: Ektefeller er ansvarlige for sin egen gjeld, men kan bli medansvarlige for felles gjeld eller gjeld tatt opp for husholdningen.
- Sykdom og Pleie: Ektefeller har rett til pleiepenger hvis de må pleie en alvorlig syk ektefelle.
- Død: Ved dødsfall har den gjenlevende ektefellen rett til å sitte i uskiftet bo, med mindre det er særkullsbarn.
- Tap av Jobb: Hvis en ektefelle mister jobben, kan det hende de har krav på arbeidsledighetstrygd. Ektefeller må allikevel støtte hverandre økonomisk i slike situasjoner.
- Barn: Hvis paret har eller får barn, har begge foreldrene forsørgelsesplikt.
Ved å ha de nødvendige papirene og forsikringene på plass, samt være klar over de juridiske og økonomiske forpliktelsene, kan dere sikre en trygg og stabil fremtid sammen.
